DETTE BØR DU VITE OM VINTERDEKK

Posted by:tire specialist1

GOD KUNNSKAP OM HVORDAN VINTERDEKK FUNGERER GIR DEG BEDRE VURDERINGSGRUNNLAG VED KJØP AV NYE

Det er viktig å forstå hvordan vinterdekk faktisk fungerer på ulike vinterunderlag. Det er noen få grunnleggende forhold som er viktig å huske når det gjelder vinterdekk, og vi nevner de viktigste her. Alle vinterdekk mister mer enn halvparten av friksjonsevnen mot vinterunderlaget etter noe tids kjøring på vei som er saltet. Salt inneholder fett som skitt fester seg til, og dermed blir friksjonen i gummien kraftig redusert. Bruk litt oppvaskmiddel på en spruteflaste ved behov, og mesteparten av friksjonsevnen kommer tilbake. Vinterdekk fungerer best når arbeidstemperaturen i dekket har kommet opp på 20-35 grader. Stivfrosne dekk på vei ned fra hyttefjellet er ikke smart. Kjør heller litt oppover først slik at dekkene blir varme. I Norden blir ikke underlaget vi kjører på varmere enn dekkets arbeidstemperatur, så gode vinterdekk (anbefalt her på nettsiden) kan brukes hele året, som helårsdekk. Mange av disse bremser bedre på grov og steinete asfalt fordi kontaktflaten blir bedre enn harde sommerdekk.

ANBEFALTE NATURGUMMIDEKK TIL UNDER HALV PRIS AV MANGE KJENTE DEKKMERKER. DIREKTEIMPORT TILSVARER GJERNE PRISFORSKJELLEN

Vi handler med mange forskjellige fabrikker, og de fleste anbefalte sendes direkte til oss uten fordyrende salgsledd og logistikk. De anbefalte dekkene har egenskapene som de fleste ønsker seg. Best mulig sikkerhet på vinterveiene målt over mest mulig av tiden. Da er isfriksjons-vinterdekkene som er bygget for å takle slush og vann mest anbefalt. Så ønsker man lang levetid og gummi som ikke endrer seg til hard og glatt (5 års garanti her på nettsiden). Mye bindemiddel kombinert med naturgummi gir ofte disse egenskapene, og myk gummi kan gjerne ha mye lengre levetid enn hard gummi ved å bruke riktig mengde bindemiddel og naturgummiandel.

vinterdekk-med-god-drenering

vinterdekk-test

VINTERDEKKTESTENE SOM MANGLER TESTGRUNNLAGENE

Journalistene Nils Svärd (NAF/Motor) og Rune Korsvoll (ELBIL24 og Din Side) har sensommeren 2023 blitt avslørt i å skrive dekktester hvor testgrunnlagene og testdokumentasjon ikke kan fremlegges. Dekkene som topper listene er fremhevet som vinnere med bedre egenskaper, og det oppfordres til å kjøpe dyre dekk. Man påstår ''billigdekk'' er dårligere, noe som ikke er riktig ut i fra hva vi måler og dokumenterer her på nettsiden, og vi har forsøkt å få utlevert testgrunnlaget, som nå viser seg å ikke eksistere. Det er store penger involvert og journalistene er varslet om at forholdet blir rapportert relevante myndighetsorganer. Dokumentasjon og utdrag fra mailer med journalistene og redaksjonsansvarlige (fakta ansvarlige) vil bli publisert på vinterdekktest.no. Denne nettsiden åpnes i 2024.

Det er forøvrig viktig å merke seg at dekk som fremheves som vinnere i "dekktestene" ikke er blant de anbefalte her på nettsiden, nettopp på grunn av manglende eller svake målbare verdier for gode vinteregenskaper. Dekkmerkingen som vi viser advarer blant annet med gul varseltrekant for vinterdekk som mangler god gjennomgående drenering, med risiko for tidlig slush-og vannplaning. De samme vinterdekkene egner seg også mindre bra for elbil på våt veibane med tanke på energiforbruket med å skyve energikrevende vannbølge foran dekket.

NÅR  RIMELIGE ''BILLIGDEKK'' HAR DE RIKTIGE EGENSKAPENE DU ØNSKER

Vi fokuserer på vinterdekk med riktige målbare egenskaper. God drenering er enkelt å måle. Lang levetid er ikke hardere gummi, men sterkere bindinger i gummien. Myk gummi kan gjerne ha dobbel levetid i forhold til hard gummi. Mye naturgummi er veldig gunstig for å motvirke herding, at gummien blir har og glatt etter noe tids bruk. Alle fabrikker har sin hemmelige ''Coca Cola'' blanding, med ulike egenskaper, på samme måte som Frigus EV dekkene har sine egen blanding. Anbefalte dekk på nettsiden er ut i fra vår kunnskap som er samlet inn med et stort antall målinger og testkjøringer over lang tid, og vi treffer stadig bedre. Dekkprodusentene kjenner oss godt og interessen er økende for å få levert gode dekk til oss, som vi fortløpende måler og tester.

Ulike bilmodeller, ulikt bruksområde og ulike dimensjoner. Ett dekkmønster i en bestemt dimensjon kan være veldig bra på ett bruksområde, men mindre bra på et annet. Norge er et kystland hvor vinterveiene i stor grad er saltet med vann og slaps i veibanen. De store hastighetene og de alvorlige ulykkene foregår på et slikt underlag. Derfor vektlegger vi gjennomgående drenering som viktigste egenskap for vinterdekk i tillegg til et stort antall lameller med myk gummi som gir gode isegenskaper. Vannplaning og slapsplaning oppstår plutselig, i motsetning når vi kjører på vinterveien, hvor vi er bevisst underlaget.

FOR ELBILER ER GJENNOMGÅENDE DRENERING OGSÅ AVGJØRENDE FOR Å REDUSERE DEN ENERGIREVENDE VANNBØLGEN FORAN DEKKET

For elbiler om vinteren er gjennomgående drenering en av de viktigste parametre for å opprettholde rekkevidden på våt vei. Myk vintergummi ruller tregere enn har sommergummi, men på våt veibane er det betydelig målbar forskjell i energiforbruk mellom vinterdekk som reduserer vannbølgen og de ikke har drenering.

Vinterdekktesten som vi leser om i alle media og som utgis av NAF, gir ‘’testvinnerne’’ kickback til NAF i følge denne artikkelen

VINTERDEKK OG VANNPLANING - VIKTIG Å FORSTÅ HVORDAN DEKK FUNGERER PÅ VEI

Vinterdekk bør ha like god drenering mot vannplaning som sommerdekk. ‘’Testvinnere’’ i reklamedekktestene kan være blant de mest trafikkfarlige dekk på norske vinterveier. Det er enkelt å kjøre en vannplaningstest for å dokumentere forskjellene på vinterdekk som har liten eller ingen gjennomgående drenering mot vannplaning, og vinterdekk som har like god drenering som sommerdekk. Topp drenering mot vannplaning reduserer på ingen måte dekkets egenskaper på snø og is. 

Dette-bør-du-vite-om-vinterdekk

I Norge kjører vi i høy fart på våte veier med tidvis mye vann og slaps i veibanen. God gjennomgående drenering på dekket er faktisk viktigere om vinteren enn om sommeren.

SLITES VINTERDEKK FORTERE OM SOMMEREN?

Vinterdekk med normalt god gummiblanding slites ikke mer om sommeren enn om vinteren. Vi har foretatt kontrollmålinger med Tesla S og X på det mykeste vinterdekket vi tilbyr – Nereus – og det er ingen målbar forskjell i slitasjen gjennom en varm sommer i forhold til en normal vinter. Dekkets arbeidstemperatur i 100-120 km/t ligger på 34-36 grader året rundt, uavhengig av temperaturen i luften og i underlaget. Slitasjen i dekket er lik de 3 varmeste sommermånedene som januar-mars. Dette har vi kontrollsjekket med målinger gjennom hele året. Vi har registrert at NAF hevder at vinterdekk slites fortere om sommeren, uten å vise til nøyaktige målinger og dekkmerker. Det er vanskelig å hevde at NAF tar feil, men vi kan i alle fall innestå for våre egne målinger, som er gjort på de dekkene som vi anbefaler sterkest.

''FLATSPOT'' - VINTERDEKK SYNKER SAMMEN PÅ KALDE DAGER

Flatspot er et internasjonalt uttrykk når dekk synker sammen av ulike årsaker. Mest utbredt på vinterdekk. Som kjent er arbeidstemperaturen inne i dekket ca. 35 grader året rundt, når man kjører på motorveien. Da er lufttrykket på maks og dekket godt oppblåst. Kalde vinterdekker når bilen har stått over natten vil lufttrykket i dekket synke med synkende temperatur, og har dekket også myk nordisk gummi, så har også gummien blitt klemt litt sammen. Om vinteren kan temperaturforskjellene inne i dekket gå fra mange minusgrader og opp til over 35 grader, og det sier seg selv at når dekket synker sammen og blåses opp daglig, så må man også etterfylle luft oftere. Behover for å etterfylle luft om sommeren er minimalt, mens om vinteren ser vi at veldig mye slitasjeskader på dekk er forårsaket av for lite luft i dekket.

Flatspot (når dekket er kaldt og bilen har stått stille en stund) forsvinner ganske kjapt når dekket varmer seg litt opp, og de myke gummien retter seg også ut etter noen kilometer. 

KAN GODE PIGGFRIE LAMELLDEKK VÆRE BEDRE ENN PIGGDEKK?

Piggdekk har som regel flere store svakheter. For at piggene skal sitte fast i dekket er piggdekkene ofte like harde i gummien som sommerdekk. Vi har målt gummien på de fleste piggdekkene, og hardheten i gummien er godt dokumentert her på nettsiden (hardness). Høyere verdier gir hardere gummi.

I tillegg er det langt færre lameller og de piggdekkmerkene som er mest solgt i Norge har ingen drenering mot vannplaning. Når dekkene er slitt ned 3-4 mm disse de mest trafikkfarlige dekkene man kan kjøre på vinterstid.

PIGGFRIE NEREUS 806 MED GOD DRENERING MOT VANNPLANING TESTES MOT NYE NOKIAN HAKKA R2 SUV OG LITT BRUKTE PIGGDEKK HAKKA 8 SUV.

Testen gjøres på relevant isføres med litt snø og slaps som øverste sjikt. Nereus dekkene er også litt brukte (og heller ikke rengjort) siden disse har stått på firmabilen siden november 2017 og denne testen er kjørt i begynnelsen av februar 2018. Nokian Hakka R2 SUV dekkene er rett fra hylla.

VINTERDEKK KAN FRYSE OG BLI HARDE OG GLATTE. VÆR OBS PÅ DETTE PÅ VEI NED FRA FJELLET SØNDAG ETTERMIDDAG

Gode vinterdekk har myk gummi med mange lameller, og det kan alle produsenter tilby. Noen hevder enkelte vinterdekkmerker er mykere i streng kulde, og dette lar seg enkelt måle. Derfor kommer vi med noen stikkprøver snart, som viser om disse påstandene er korrekt, delvis korrekt eller motsatt av sannheten. 

Det er imidlertid er viktig å vite er at dekkets egen arbeidstemperatur året rundt ligger på ca. 35 grader Celsius, pluss/minus 1-2 grader avhengig av hastighet og ytre forhold. Når du kjører til fjellet har du gjerne denne temperaturen i dekket opp fjellsiden. Dvs. med spikerfeste på normalt gode dekk. Når bilen har stått stille i kulden frem til søndag så har dekkene samme temperatur som omgivelsene, og gummien er betydelig hardere, og det kan også ha dannet seg en isfilm på overflaten. Derfor kan de første hundre meterne oppleves med redusert feste, og man må være  oppmerksom på dette. Kjører du el-bil og det i tillegg har lagt seg en korrosjonsfilm på bremseskivene, så har du heller ikke bremseeffekt før du har bremset litt, og fjernet rustfilmen. En fossilbil bremser på motoren, men en fulladet el-bil kan ikke bremse på el-motoren. Det er mange førstegangsbrukere av el-bil som ikke er klar over denne utfordringen.

PRODUKSJONSDATO PÅ DEKK

Produksjonsdato på dekket har ingen sammenheng med forringelse av gummien. Vi har notert at NAF hevder dette, men det er feil. Alder på dekket betyr svært lite i forhold til dekkets tilstand. Gummien på dekket forringes i hovedsak av normal bruk. Dekkets arbeidstemperatur ligger på 34-36 grader på motorvei, uansett årstid og utetemperatur. Når bilgummien blir varm og utsatt for bevegelse oppstår det en form for utmattelse i gummien som gjør at den mister elastisiteten over tid, og gummien blir hard og glatt. Et dekk som lagres riktig før salg blir ikke utsatt for slike påkjenningen, og det er ikke mulig å måle endringer i gummien de første 5 årene på lager. Sommerdekk som er 5-6 år gamle kan fortsatt ha god gummi, selv om de oppleves glatte på høsten etter en lang tørr sommer. Årsaken til at dekkene oppleves som glatt på høsten er at dekkene har akkumulert et lag av skitt som reduserer friksjonen på våte høstveien. En runde med en svamp i varmt vann og oppvaskmidden (Zalo e.l.) kan ofte gjøre dekkene som nye.

HVORFOR KAN VI IKKE STOLE PÅ EU MERKINGEN AV DEKK

EU-merkingen er utviklet i samarbeid med europeisk dekkindustri og har desverre mye av de samme elementene som dekktester (vi mener dette er skjult reklame). Grunnlaget for merkingen utføres i laboratorie og på laboratorie-asfalt. Rullemotstanden måles mot en trommel, og stive dekkstammer og hard gummi vil nødvendigvis gi lavere motstand mot en trommel. Man skal heller ikke utelukke av laboratoriedekkene er forskjellig fra dekkene som selges i markedet. Energiforbruket målt i el-bil viser noe annet. Rullemotstand = energiforbruk som medgår til fremdrift på vei, og hjulets vekt (dekk + felg) er det avgjørende for energiforbruket. Dekkmønster og gummihardhet spiller en mindre rolle. Vi sier ikke at EU målingen mot trommel er juks, men det blir helt feil å oppgi rullemotstand på denne måten når det er sum vekt på dekk + felg i rotasjon som avgjør rullemostand/energiforbruk som medgår. Dekk med såkalt støydempene skumgummi innvendig som blant annet leveres til Tesla, er ca. 1-2 kg tyngre enn normale dekk, og gir ingen målbar støyreduksjon innvendig i bilen, men gir veldig myke høyere energiforbruk. Har man fylt luft på bensinstasjoner med luftutstyr uten luftavfukter, så fyller man litt vann i dekket hver gang, og skumgummien blir både tung og fuktig, og kan faktisk løsne og fungere som en ''vaskeball''. 

EN KILO REDUSERT VEKT PÅ HJULET GIR ENERGIBESPARELSER PÅ 7 TIL 10 HESTERKREFTER

Innen bilsport er dette kjente begreper. Jo større diameter på hjulet dess mer energi sparer man i forhold til redusert vekt. Vi regner ca. HK/kg på Tesla S og X, Audi E-tron og Jaguar I-pace, og ca. 9 HK/kg for Tesla 3. Vil man ha bedre rekkevidde, bedre akselerasjon og mindre veistøy, så velger man dekk og felg med minst mulig vekt. Ytterpunktene mellom de letteste og tyngste hjulene kan på en el-bil utgjøre over 15% forskjell i rekkevidde. 

Mer avvikende er støymålingen, hvor EU-målingen utføres ved at man passerer en støymåler med en referansebil i en gitt hastighet på en fin asfalt (slettere enn nylagt asfalt i Norge). De fleste bilførere tror denne måleverdien har sammenheng med dekkstøyen man opplever inn i bilen. Målinger vi har utført med støymåler innvendig i bilen på e-golf og Tesla S og X viser en helt annen virkelighet.

Vi anbefaler derfor våre egne målinger, som er utført i el-bil med støymåler innvendig mellom forsetene. Våtgrep på asfalt er gjort på laboratorie-asfalt, og er ikke representativt for våt grepet målt på normal asfalt, og når vi leser bremsemålinger (som det trolig også jukses lite med) fra dekktester, så ser vi ofte at EU-merking C og B bremser kortere enn A. US-merkingen er delt i 3 kategorier, AA, A og B, og det skiller svært lite mellom de to første. Denne er mer realistisk. Når vi vet at alle dekktester som markedsføres i Europa ikke tåler dagens lys i USA, hvor juks straffes hardt (ref. dieselskandalen som rammet VAG), så kan vi med sikkerhet si at når dekktestene kun er smart markedsføring, så er trolig også de gode EU-verdiene på europeiske dekk også en markedsføringsbløff. Dekkforhandlere i Europa og Norden blir en del av den feilaktige produktinformasjonsflyten mot forbrukerne. Vi som står bak Megahjul-konseptet og disse produktinformasjonssidene ønsker å ikke å være en del av dette ''selskapet'',  og møter naturligvis motstand fra bransjen som bruker EU-merkingen som markedsføringsverktøy.

Se dokumentajon og les mer i denne artikkelen.

ER DYRE DEKK BEDRE ENN BILLIGE?

Det er ikke mulig å påvise at et dyrt dekk gir deg bedre egenskaper enn et rimelig dekk. Pris er et resultat av påslag, innkjøp, logistikk- og markedsføringskostnader. Dekktestene vi leser om i Norden og EU er kun smart reklame, og i land som USA og Canada finnes ingen lignende publikasjoner, fordi juks blir straffet hardt i land utenfor Europa. Som noen eksempler kan vi ta ''testvinnerdekkene'' fra kickback testene til NAF. Her kan vi garantert dokumentere minst 10 ''ukjente'' dekkmerker fra eget sortiment som vil gi signifikant bedre egenskaper på normal vei enn topp 10 dekkene i ''testen''. Viktige egenskaper som veigrep på relevant underlag, støy, drenering og slitestyrke som det viktigste, ved siden av gummiverdier som viser om dekkene blir hardere etter noe tids bruk.

HVORDAN SKAL DEKK / HJUL LAGRES?

Lagring av dekk og felg må aldri skje i plastposer eller tette kontainere. Dekkposene som ofte bruker til transport at hjul er ikke ment til å lagre i. Vi har også observert at noen driver dekkhotell med lagring i stålkontainere med eller uten små lufteluker. Fekk og felger blir langtidskokt under slikt forhold og fuktighet trenger inn under lakken på felgene og korrorsjon kommer med tiden innenifra under lakken. Gummiblandingen på dekkene vil herde og harskne, spesielt fullsyntetiske dekk.

Dekk og felg må lagres i tørre og luftige forhold. Vi har sett utallige flotte sommerfelger bli ødelagt av fuktigheten som oppstår inne i plastposene, og vi har sett mye morkne vinterdekk som har litt ‘’langtidskokt’’ i tette plastposer gjennom sommeren, og felgene har store rustbobler under lakken. Dekkhotell må ha ventilasjon med tørr luft.

Unngå å bruke sterke kjemikalier når du vasker felgene, både for å unngå etseskader på felgene og sprekkdannelser i gummien på dekkene. Her er en artikkel som forklarer litt om sprekkdannelser i bildekk.

KAN DEKK SLITES SKJEVT, ELLER ER DET NOE GALT MED BILENS HJULSTILLING?

Dekk slites aldri feil når bilen er 100% korrekt i hjulstillingen, at man kjører med riktig lufttrykk. De fleste kjører ikke med 100% korrekt hjulstilling og mange kjører også med litt for lite lufttrykk i dekkene. På dekk med høyere profil, for eks. 55-profil og høyere, skal det være mye feil på hjulstillingen for å skape feil slitasje. Derimot når man kjører med veldig lav profil, for eks. 40-profil og lavere, så vil en liten feil i hjulstillingen skape ujevn dekkslitasje. Står dekket litt skjevt øker marktrykket på siden av dekket og dekket blir overbelastet ut mot kanten. Da vil man se et slitasjespor (varmgangsskader) i dekkskulderen. Når man ser slitasjespor i selve dekksiden, tyder dette på at dekket er kjørt med for lite luft. Da oppstår varmgangsskaden i dekksiden i stedet for dekkskulderen. Begge typer skader kan også oppstå samtidig. I alle tilfellene ligger ansvaret hos bilforhandler eller bilverkstedet som har gjort siste hjulstillingskontroll. Vi har noen ganger registrert at bilverksteder som ikke har levert god nok hjulstillingskontroll, har forsøkt å påstå at dekk kan slites skjevt som resultat av produksjonsfeil. TIl det må vi svare at når dekk slites feil, så er det alltid hjulstillingen og/eller feil lufttrykk som er årsaken. Bridgestone har laget en fin informasjonsbrosjyre som viser ulike skadeårsaker og anbefalte utbedringer.

Klikk på bildet under for å lese flere artikler, eller se bilder av dekk som er slitt på innsiden pga feil cambervinkel. Du kan på disse bildene se dekk som er slitt feil på utsiden. Du se også en del skisser som forklarer hvordan hjulstillingen skaper skadene på dekkene. Her er en link til en artikkel som forklarer hvorfor sprekker i dekk dannes. I Norge erfarer vi at sol og aldring har liten påvirkning, mens heller ofte for lavt lufttrykk, feil hjulstilling og ujevn veibane fører til overbelastning av dekkskuldrene. Sprekker i dekkene kan aldri henføres til produksjonsfeil fra fabrikk.

SIden sommerdekk ofte har lavere profil enn vinterdekk og feil i hjulstillingen gir ofte mer utslag på sommerdekkene. Studier gjenomført på dekkhotellet viser at samme bil med 19'' vinterhjul har ofte liten feil slitasje på dekkene, i motsetning til 21'' eller 22'' sommerhjul med store slitasjeskader. Jo lavere profil på dekkene jo mer kreves av nøyaktighet i hjulstillingen. Her er en link til en artikkel som tar for seg feil camber vinkel som viser slitasjestripe i dekkskulderen. Det begynner med varmgang (som kan føre til sprekkdannelser i gummien) og en svak stripe, som senere utvikler seg til en kraftig slitasje.

Mange bilmodeller har en svakhet i dekktrykksensorene fordi disse har statiske trykksensorer som overrapporterer dekktrykket. Det medfører at man ofte kjøre med for lite luft i dekkene. En liten feil i hjulstillingen blir til en meget stor feil hvis man kjører med for lite luft, og dekkene skades i skuldrene på ulik måte, alt ettersom hvordan dekket er bygget opp.

Nedenfor kan du klikke på bildet for å komme til en annen artikkel.

NÅR NYE MYKE VINTERDEKK AVGIR MER STØY ENN HARDE SOMMERDEKK

Nye myke vinterdekk skal normalt avgi mindre støy enn sommerdekk. Unntaket er når hjulstillingen på bilen ikke er helt korrekt. Når dekkene ikke står riktig vil dekk med grovere mønster (vinterdekk) avgi mer støy. Samme ulyd fra vinterdekkene får man når vinterdekkene ikke har retningsbestemt mønster (mangler langsgående dreneringskanaler mot vannplaning). Når vinterdekkene ståt skjevt på bilen og/eller har et dekkmønster som ikke går i rulleretningen, vil gummien både avgi mer lyd i tillegg til at den slites ned uforholdsmessig raskere. Ved å bruke en støymåler (eller soundmeter appen for mobil) kan man enkelt sjekke endringen i støynivået før og etter en hjulstillingskontroll.

VI ADVARER MOT DEKK MED ''STØYDEMPENDE'' SKUMINNLEGG. INGEN REDUSERT STØY, MEN KAN GI STORE PROBLEMER OG ØKT RULLEMOTSTAND

Vinterdekk med skuminnlegg

Vi ser at noen produsenter markedsfører både sommerdekk og vinterdekk med skuminnlegg som man påstår skal redusere støy. Vi har målt innvendig støy i både Tesla S og X for å se om disse dekkene er mer støysvake enn samme dekk uten skum eller andre dekktyper og merker. Støymålinger vi har utført viser at det ikke kan påvises målbare forskjeller mellom dekk med og uten skuminnlegg. Det som er viktig å merke seg er at et 19 tommers dekk til Tesla S blir 1-1,5 kg tyngre (skuminnlegg + lim) og dekket er vanskelig å få rundt. Når man etterfyller luft på fuktige vinterdager så absorberer skummet fuktigheten og ubalanse oppstår med økende fuktighet i skuminnlegget. Til slutt løsner skummet og vi må demontere dekket og fjerne skummet og limrester, noe som er en drøy jobb. Man kan unngå problemene med å etterfylle med tørr luft, dvs. fra fyllingsanlegg som leverer avfuktet luft.

Rullemotstanden på dekk øker når man øker vekten, og når vektøkningen skjer lengst ute i radius på hjulet vil rullemostanden øke såpass mye at det blir målbart, og med raskere rotasjon (hastighet) øker rullemotstanden delvis proporsjonalt med hastighetsøkningen.

SKITT OG IS SOM LEGGER SEG INNVENDIG I FELGEN KAN GI KRAFTIG RISTING I BILEN

Se bilder nedenfor hvordan skitt akkumulerer seg innvendig i felgene til Tesla S. Noen ganger kan det være fuktig snø og is som fester seg, og skape veldig mye større ubalanse enn skitt.

Dette skjer i hovedsak om vinteren. Vekten av gjørmelaget fordeler seg ujevnt rundt i felgen, slik at stor ubalanse oppstår. Når du vasker bilen kan det være smart å sjekke felgene innvendig, og hvis du seg et skittlag, så bruk stimeren til å spyle vekk skittlaget.

Felger med skitt innvendig

ER MILJØMERKINGEN AV DEKK (UTFØRT I LABORATORIE) VIRKELIG EN BLØFF?

Miljømerkingen er utformet i samarbeid med dekkindustrien innenfor EU, og verdiene er utarbeidet i laboratorium. De gode verdiene som de europeiske produsentene oppgir stemmer dårlig med målinger vi gjør i bilen på normale veier. Dette kan du lese om ved å trykke på de forskjellige artiklene og på ‘’LES MER’’ -knappen som finnes under hvert dekk.

Vi kan ikke bestride måleresultatene fra laboratoriet, men det er ingen tvil om at verdiene ikke er overførbare til normale kjøreforhold. Myke vinterdekk med A i rullemotstand ruller jo svært dårlig på grov asfalt, og myke vinterdekk med dårlig våt grep kan ofte bremse bedre enn harde sommerdekk på grov asfalt. Harde sommerdekk med lave EU støyverdier avgir faktisk mye støy på grov asfalt, og man får levert dekk som støyer i stedet for støysvake dekk. De fleste er ikke klar over at EU støymålingen gjøres ved å passere en støymåler med god avstand, kjørt på et slett underlag som er veldig forskjellig fra den grove asfalten som vi har i norden.

USA MERKINGEN AV SOMMERDEKK STEMMER GODT MED VIRKELIGE MÅLINGER

I Nord-Amerika er det viktig å oppgi riktig produktinformasjon, og myndighetene foretar testene for merkingen av dekkene.

Artikkelen er under bearbeiding. Mer kommer.

 

Kommentarer til denne artikkelen kan sendes til ta(at)safeinnovations.com 

NB! Artikkelen bygger på faktiske målinger som utføres med ulike elbil modeller på norske veier med normal asfaltslitasje.

 

Products list